For sameier og velforeninger
Fellesutgifter, medlemslister og rapporter til årsmøtet — alt på ett sted. Bygget for styret i små og mellomstore sameier og velforeninger som vil slippe Excel og e-postkjeder.
Registrer månedlige fellesutgifter, følg innbetalinger og se restanser uten å bla i kontoutskrifter.
Hold styr på medlemmer, seksjoner og leiligheter. Importer fra CSV, eller lim inn en liste fra Excel.
NS 4102 satt opp for sameier og velforeninger, med forklaringer for nye styremedlemmer.
Last opp kontoutskriften fra nettbanken — PDF, bilde eller CSV — og match transaksjonene mot bilag.
Resultat, balanse og budsjett genereres automatisk og kan eksporteres til PDF eller CSV (åpnes i Excel).
Inviter revisor med lesetilgang i ett klikk — ingen filutveksling på e-post.
Et sameie drives etter sameigeloven og egne vedtekter. Årsmøtet er sameiets øverste organ, og styret skal legge frem årsregnskapet der — i de fleste sameier skal det også være revidert av en valgt revisor. Selv om et lite sameie sjelden har plikt til å sende årsregnskap til Brønnøysundregistrene, må styret kunne dokumentere alle felleskostnader og innbetalinger overfor sameierne.
I praksis betyr det at hver regning og hver innbetaling må ha et bilag, og at tallene må tåle dagens lys på årsmøtet. I kassereren.no henger dokumentasjonen fast på hvert bilag, og resultat og balanse kan hentes ut til årsmøtepapirene på sekunder.
Felleskostnadene er hjertet i sameiets økonomi: hver seksjon eller husstand betaler sin andel, og styret må vite hvem som har betalt — og hvem som ikke har det. I kassereren.no registrerer du innbetalingene fortløpende, gjerne ved å importere kontoutskriften fra nettbanken, og ser restansen uten å sammenligne lister for hånd.
Tak, fasade, fellesarealer og tekniske anlegg koster penger med jevne mellomrom. Når vedlikeholdet bokføres fortløpende på egne kontoer, ser styret hva bygget faktisk koster å holde — og årsmøtet kan ta stilling til felleskostnadene med reelle tall på bordet. For større tiltak kan Pluss-planen gi hvert prosjekt sitt eget resultat, slik at kostnadene er lette å dokumentere i etterkant.
I et sameie er styret valgt blant sameierne selv, og kassererrollen går ofte på rundgang. Når regnskapet ligger i et felles verktøy — og ikke i en persons private regneark — blir både styrearbeidet og kassererbyttet enklere: hele styret kan følge med underveis, og ny kasserer overtar et komplett regnskap med ett klikk.
Er dere en velforening? Se regnskap for velforeninger. Er dere et borettslag? Se regnskap for borettslag.
Hva styret og kasserer faktisk gjør gjennom året.
Slik leses og kontrolleres hovedboken før årsmøtet.
NS 4102 — kontoene revisor kjenner igjen.
Liknende oppsett tilpasset borettslag.
Medlemmer, kontingent og årsmøterapporter for grendelag.
Når er det på tide å forlate regnearket?
Gratis-plan uten kortinfo — ærlig om begrensningene.
Gratis-plan uten kortinformasjon. Eksporter all data når som helst.