Revisor i forening: når kreves det, og hva skal de ha?

Tre typer «revisor»

Ordet revisor brukes om tre ganske forskjellige roller i foreningslivet:

• Statsautorisert revisor (tidligere også «registrert revisor» – tittelen er slått sammen) er en godkjent fagperson under tilsyn av Finanstilsynet. Revisjonen følger revisorloven og internasjonale standarder, og koster fra noen titusen kroner og oppover.
• Valgt revisor er et medlem eller en annen person årsmøtet har valgt til å kontrollere regnskapet. Ingen formelle krav til utdanning, men personen må være uavhengig: ikke sitte i styret, ikke ha ført regnskapet, ikke være i nær familie med kassereren. Valgt revisor er det vanlige i små foreninger.
• Kontrollutvalg (tidligere kontrollkomité) er NIFs variant: et utvalg valgt av årsmøtet som både kontrollerer at styret gjør jobben sin og reviderer regnskapet når laget ikke har engasjert revisor.

Hvilken dere trenger avgjøres av tre ting: loven, forbundet dere tilhører, og de som gir dere penger.

Hva sier loven?

Revisjonsplikt etter revisorloven gjelder bare for regnskapspliktige virksomheter. En forening blir regnskapspliktig først ved eiendeler over 20 millioner kroner eller mer enn 20 årsverk – les mer i guiden om regnskaps- og bokføringsplikt. Og selv regnskapspliktige kan velge bort revisjon når driftsinntektene er under 7 millioner kroner, balansesummen under 27 millioner og de har færre enn ti årsverk.

Konklusjonen: for det store flertallet av lag og foreninger finnes det ingen lovpålagt revisjonsplikt. Stiftelser er unntaket – de har alltid revisjonsplikt.

Hva sier forbundet?

Idrettslag følger NIFs lov. Alle organisasjonsledd skal velge et kontrollutvalg med leder og minst ett medlem. Kontrollutvalget skal påse at styret følger lov, vedtekter og årsmøtevedtak, har rett til alle dokumenter, og gjennomfører regnskapsrevisjon der laget ikke har engasjert revisor. Utvalget avgir beretning til årsmøtet.

Idrettslag med 7 millioner kroner eller mer i omsetning må engasjere statsautorisert revisor og følge regnskapsloven, bokføringsloven og revisorloven fullt ut. Grensen ble hevet fra 5 millioner med virkning fra 2026. Lag som allerede hadde engasjert revisor for 2025, beholder revisjonsplikten i en overgangsperiode selv om de ligger under grensen.

Andre forbund – speider, korps, sang, DNT, misjon – har egne regler i sine lover. De fleste krever valgt revisor eller kontrollkomité for lokallagene. Sjekk forbundets lovnorm.

Hva sier tilskuddsgiverne?

• Momskompensasjon (Lotteri- og stiftelsestilsynet): alle søkere må ha revidert og årsmøtegodkjent regnskap med signert revisjonsberetning. Under 7 millioner kroner i driftskostnader godtas valgt revisor, og signaturen på regnskapet regnes som revisjonsberetning. Fra 7 millioner to år på rad kreves statsautorisert revisor og egen revisorrapport. Les mer i guiden om momskompensasjon.
• Kommunale tilskudd: varierer, men de fleste kommuner ber om årsregnskap, årsmelding og revisjonsberetning – som regel godtas valgt revisor. Sjekk kommunens retningslinjer.
• Grasrotandelen stiller ikke krav om revisjon.
• Frifond og prosjekttilskudd krever som regel dokumentasjon av hva pengene er brukt til, men ikke egen revisjon av små beløp.

Praktisk konsekvens: har foreningen en valgt revisor som signerer årsregnskapet, dekker dere de aller fleste krav.

Slik velger dere revisor

Valg av revisor eller kontrollutvalg skjer på årsmøtet, gjerne for ett eller to år av gangen. Velg noen som:

• ikke sitter i styret og ikke er på valg til det
• ikke har ført regnskapet eller håndtert penger for foreningen i året som skal revideres
• har litt tallforståelse og tid til å bruke en kveld eller to i januar–februar

Det er lurt å velge to – da kan de dele arbeidet, og foreningen er ikke sårbar hvis én flytter eller melder seg ut. Protokollfør valget.

Hva skal revisor ha?

Enten det er en valgt revisor, kontrollutvalget eller en statsautorisert revisor, trenger de omtrent det samme. Ha dette klart:

• Årsregnskapet – resultatregnskap, balanse og noter, med fjorårets tall
• Hovedboken – alle posteringer sortert per konto, slik at revisor kan plukke ut en konto og følge den linje for linje
• Alle bilag – koblet til posteringene, så revisor kan gå fra en linje i hovedboken til selve kvitteringen
• Bankutskrifter for hele året og bankavstemming per 31. desember
• Styreprotokoller og forrige årsmøteprotokoll, så revisor kan sjekke at utbetalinger har dekning i vedtak
• Medlemslisten og kontingentoversikt, for å kontrollere kontingentinntektene
• Budsjettet som ble vedtatt, for sammenligning
• Eventuelle tilskuddsbrev, lønnsdokumentasjon og avtaler (leie, sponsing)
• Oversikt over hvem som disponerer bankkontoen

Revisor går typisk gjennom banken, kontingenten og de største kostnadspostene, og stikkprøver resten. Jo lettere det er å finne bilaget bak en postering, jo raskere går det.

Hva revisjonsberetningen skal si

En enkel revisjonsberetning fra valgt revisor sier at regnskapet er gjennomgått, at bilag og bank er kontrollert, at regnskapet etter revisors mening gir et riktig bilde av foreningens økonomi, og at revisor anbefaler årsmøtet å godkjenne det. Har revisor merknader – manglende bilag, uklare utbetalinger, avvik mot banken – skal de stå i beretningen. Beretningen dateres og signeres og legges fram på årsmøtet sammen med regnskapet.

Gjør revisors jobb enkel

Revisjon blir tungt når bilag ligger i en skoeske og regnskapet i et regneark uten kobling mellom dem. I kassereren.no ligger bilaget på hver postering, hovedboken er alltid oppdatert, og banken er avstemt linje for linje gjennom året. Revisor kan få lesetilgang og gå gjennom alt selv – uten at du sender filer på e-post. Les mer i guiden om hovedboken og om regnskap for foreninger.